Malaria er en infeksjonssykdom som forårsakes av en liten parasitt (Plasmodium), som overføres til mennesker ved stikk av malariamyggen (Anopheles). Sykdommen er først og fremst utbredt i store deler av Afrika, men forekommer også i tropiske og subtropiske områder i Asia og Sør- og Mellom-Amerika.
Det finnes fire typer malariaparasitter, der Plasmodium falciparum er den farligste, og forårsaker de fleste tilfellene og praktisk talt alle dødsfall av malaria. Det er kun hunnmyggen som overfører parasitten.
Man anslår at det foreligger ca. 500 millioner malariatilfeller på verdensbasis årlig, og at mellom 1 og 2 millioner mennesker dør av sykdommen hvert år, hovedsakelig i Afrika. Rundt halvparten er barn under 5 år.
Malariaforekomsten kan variere innenfor et enkelt land, og områdene skifter stadig. Risikoen er som regel langt større i fuktige jungelområder enn ved kysten, og betydelig større i lavlandet enn i høyereliggende regioner. Over 1500 meter er temperaturen ofte lavere, hvilket hindrer eller reduserer malariaparasittens utvikling i myggen. Årstider er også av betydning, og smitterisikoen øker i perioder med mye regn. Smittefaren tiltar naturlig nok med lengden av oppholdet i et malariaområde.
Når parasitten er blitt overført til blodet fra den blodsugende myggen, føres den til leveren der den formerer seg. Deretter går den tilbake i blodbanen og inn i de røde blodlegemene, der formeringen fortsetter. Dette medfører at blodlegemene sprekker, og parasittene spres og invaderer nye. I tillegg til at dette gir blodmangel, frigjøres samtidig stoffer som forårsaker de typiske symptomene på malaria: høy feber, frostanfall, svettetokter, hodepine og muskel-/leddsmerter.
Inkubasjonstiden varierer betydelig. Det tar minimum 1 uke fra man blir smittet til man utvikler symptomer, men det kan ta flere måneder, i enkelte tilfeller opptil 3 år, før man blir syk. Derfor skal man ved uforklarlig febersykdom utelukke malaria etter opphold i endemiske områder, også dersom symptomene oppstår etter lang tid.
Beskyttelse mot myggstikk
Det viktigste tiltaket for ikke å få malaria er å unngå å bli stukket av mygg.
innsektrepellerende midler (myggspray-/stift) reduserer antall myggstikk med ca 90 %, ved riktig bruk. Myggmiddel bør påføres minst hver 4. time, eventuelt hyppigere ved bading og mye svette. De mest effektive midlene inneholder stoffet DEET (dietyltoluamid). Det anbefales at man kjøper midlene i Norge, da utenlandske produkter kan inneholde store mengder av dette stoffet. Inntil 10 % absorberes og kan i for store konsentrasjoner gi skadelige effekter. Barn under 3 år skal ikke bruke midler som inneholder DEET.
bruk langermede plagg, langbukser og sokker (evt. impregnert med permetrin) fra skumringen og utover, da malariamyggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang.
myggnett impregnert med permetrin over sengen
aircondition reduserer risiko for myggstikk, da myggen ikke liker kald luft
bo høyt, myggen trives best på bakkenivå, og går sjelden høyere enn første etasje
Medikamentell profylakse brukes i tillegg til myggstikkbeskyttelse i områder med høy risiko. Ingen av medikamentene gir fullstendig beskyttelse, så stikkprofylakse skal benyttes samtidig. Det finnes (foreløpig) ingen vaksine.
Det er flere typer malariatabletter, som kort fortalt virker ved å hindre at malariaparasitten kan formere seg og ødelegge de røde blodlegemene. Valg av medikament avhenger blant annet av hvor man skal reise, hvor lenge man skal være borte, tid til avreise, evt. bruk av annen medisin, toleranse for evt. bivirkninger etc.
Forebyggende medikamenter er spesielt viktig for mange som reiser til Afrika, der smitterisikoen er størst, og den farligste malariatypen dominerer. Ved reiser til enkelte områder i Asia og Sør- og Mellom-Amerika, kan det også være nødvendig med malariatabletter.
Det anbefales å benytte malariatabletter som er kjøpt her hjemme da kvaliteten på medikamentene i utlandet kan variere. Falske preparater forekommer, og kan være vanskelig å skille fra de ekte.
Gravide frarådes å reise til malariaområder (jf. Folkehelseinstituttets retningslinjer). Gravide blir stukket dobbelt så hyppig av malariamygg, og får ofte et mer alvorlig sykdomsforløp med høyere dødelighet. Samtidig foreligger en økt risiko spontanabort. Malariatabletter skal ikke brukes av gravide. (Det finnes unntak, men disse er nå ikke effektive i langt de fleste malariaområder).
Riktig bruk av forebyggende tiltak reduserer risikoen for smitte med over 90 %, men er ingen garanti for ikke å få malaria. Derfor er det viktig at alle som har vært i malariaområder og får feber eller øvrige symptomer på malaria kontakter lege umiddelbart. Det finnes effektive medisiner, men det er nødvendig å starte behandlingen så tidlig som mulig, da malaria kan være dødelig etter få dagers sykdom.
Hvert år får ca 10 000 reisende fra Europa malaria etter reise i endemiske områder, hvorav rundt 1 % dør. De aller fleste av disse har ikke brukt (god nok) myggstikkbeskyttelse eller medikamentell profylakse.