Hepatitt B

Sykdommen skyldes hepatitt B-virus, og smitter gjennom blod og sekreter, ved seksuell kontakt, og fra mor til barn i forbindelse med fødsel. Hepatitt B spres via akutt syke og kroniske bærere, hvor sistnevnte gruppe anslås til ca 400 millioner på verdensbasis. Omtrent 1 million mennesker dør hvert år av sykdommen. Den hyppigste smittemåten er seksuelt, mens annen risiko er blodtransfusjon i forbindelse med uhell, kirurgiske inngrep, tatovering og piercing, eller ved tannlegebesøk.

Risikoen for hepatitt B-smitte etter et stikk med forurenset kanyle er 30%.

WHO anbefaler nå vaksinasjon av alle i et forsøk på å utrydde denne alvorlige sykdommen, eller i det minste begrense omganget. Mange land, bl.a. USA, har innført vaksinen som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Folkehelsas anbefaling er at alle reisende som kan risikere å komme i kontakt med helsevesenet, utsettes for ulykke, ha ubeskyttet sex eller injisere stoff, bør vaksineres. De to førstnevnte kategorier vil i praksis bety alle reisende, men særlig personer som reiser til høyendemiske områder som Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og Afrika.

Vaksinen: Engerix B, gis i 3 doser, og man bør ha 2 doser før avreise for å få tilstrekkelig beskyttelse. 1. og 2. dose gis med 1 måneds mellomrom, og den 3. dosen etter 6-12 måneder. Vaksinen varer deretter livet ut.

Dersom det er kort tid til avreise er det mulig å sette 1. og 2. dose med én ukes intervall, men det krever ytterligere 2 doser etter hhv 6 og 12 måneder.

Bivirkninger: oftest beskjedne, forbigående rødme og ømhet på injeksjonsstedet.

Les mer om Hepatitt B

Ca. 30% av voksne som smittes vil få en asymptomatisk infeksjon, ca. 30% vil få symptomer som influensaliknende plager, exantem, slapphet, leddsmerter og mageplager uten ikterus, og ca. 30% vil få klare hepatittsymptomer med forhøyde leverenzymer, avfarget avføring, mørk urin og ikterus. Full restitusjon hos voksne i løpet av fire måneder i 90% av tilfellene. Fulminant leversvikt opptrer i under 1% av tilfellene, ca. 5% vil ha forhøyde leverenzymer over ett år.

3-5% av de voksne som blir smittet blir kroniske bærere av viruset. Pasienter som gjennomgår et akutt sykdomsforløp utvikler sjeldnere bærerskap. Infeksjon hos barn vil som oftest være asymptomatisk og innebære større risiko for utvikling av bærerskap. Barn som smittes ved fødselen blir nesten alltid bærere.

Ca. 25% av kroniske hepatitt B-bærere som ble smittet i barndommen og ca. 15% av kroniske bærere som ble smittet som voksne vil over mange år kunne utvikle leverskader som kan føre til levercirrhose (skrumplever) og hepatocellulært karsinom (leverkreft). Andre vil være friske bærere eller utvikle kronisk persisterende hepatitt eller kronisk aktiv hepatitt.

I Norge har det de siste femten år blitt levertransplantert 1-2 pasienter årlig hvor HBV-infeksjon er hovedproblemet.

Hepatitt B er en av verdens store pandemier med ca. 1 million dødsfall per år. Man regner med at ca. 40% av verdens befolkning har vært smittet med HBV. Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika. Hepatocellulært karsinom (leverkreft) er en av de ti vanligste kreftformene i verden, og man regner med at 80% av disse karsinomene skyldes HBV. Verdens helseorganisasjon har siden 1991 oppfordret alle medlemsland til å innføre hepatitt B-vaksinasjon i sine nasjonale vaksinasjonsprogrammer. Per 2006 har over 120 land, deriblant USA, Canada, Kina og Australia, innført slik vaksinasjon. Norge, de andre nordiske landene, Storbritannia, Irland og Nederland har pga. den vanligvis lave insidensen valgt ikke ø innføre allmenn vaksinasjon, men baserer seg på selektiv vaksinasjon av utsatte grupper.

Hepatitt A og B

Det er nå mulig å vaksinere seg mot både hepatitt A og B gjennom en felles vaksine. Dersom man reiser mye til land med utbredelse av hepatitt A og B, kan det anbefales en kombinasjonsvaksine.

Vaksinen: Twinrix, gis med samme intervall, og med eventuelle bivirkninger, som beskrevet under hepatitt B.