Denguefeber

Denguefeber forårsakes av et virus som overføres ved myggstikk. Som malariamyggen er det hunnen som stikker, men i motsetning til denne, er Aedes-myggen, som er vert for dengue-viruset, aktiv om dagen, særlig tidlig om morgenen og timene før solnedgang.

De siste årene har forekomsten av denguefeber økt betydelig og omfatter nå de fleste land i tropiske og subtropiske områder. Dengue er således den nest hyppigste myggoverførte sykdom i verden, etter malaria. For reisende er det viktig å være spesielt oppmerksom på økningen i India, Sørøst-Asia(inkludert Thailand), Karibia og Sør-Amerika(særlig Brasil). Dengueepidemier er vanligst i områder med høy befolkningstetthet og myggforekomst, og finnes (i motsetning til malaria) også i byer.

Inkubasjonstiden er 2-8 dager, og sykdommen debuterer akutt med influensaliknende symptomer i form av feber, uttalte muskel- og leddsmerter (derav synonymet ”Break Bone Fever), hodepine og utslett. Sykdommen varer i 7-10 dager, men kan ha en lang rekonvalesenstid på uker til måneder.

Behandlingen er symptomatisk med ro, rikelig væske og febernedsettende/smertestillende (paracetamol). Det finnes ingen vaksine eller medikamentell behandling, og det viktigste er således å unngå smitte, hvilket betyr riktig myggstikkbeskyttelse.

Noen få utvikler et mer alvorlig forløp med økt blødningstendens, som kan gi betydelige blødninger i bl.a. hud, nese og munn, med fare for sirkulatorisk sjokk og død. Denne komplikasjonen sees svært sjelden ved første gangs infeksjon, men risikoen øker markant dersom man smittes på ny. Man vil imidlertid ikke fraråde personer som tidligere har hatt denguefeber å reise til endemiske områder, dersom de er ekstra påpasselige med å unngå myggstikk, og da særlig i skumringstiden.

For informasjon om myggstikkbeskyttelse, se under Malaria. For Denguefeber gjelder imidlertid beskyttelse på dagtid.

Gravide

Generelt bør gravide være restriktive med reiser til områder med økt risiko for infeksjonssykdommer. Se for øvrig Gravide og reise.

Infeksjon med denguefeber under graviditet vil ikke medføre smitte til fosteret eller til misdannelser, men kan gi et mer uttalt forløp med bl.a. væsketap og økt risiko for abort.